Det er over 100 år siden Victor Sparre ble født, i Bærum i 1919. Han ble utdannet ved SHKS og Kunstakademiet under Axel Revold. Stilen hans er figurativ og ekspressiv, ofte med mye symbolbruk, ofte naivistisk, enten det er interiørkomposisjoner med omvendt perspektiv eller ensomme betagende landskap som forteller sine historier.

Sparre var et svært samfunnsengasjert menneske, opptatt av de store spørsmål som frihet, tvil, tro, eksistensialisme, nåtid og fremtid. Som uredd samfunnsdebattant og menneskerettighets-forkjemper talte han dissidentenes sak med utgangspunkt i kristen humanisme. Både i Europa, India, Sør-Amerika og i østblokklandene knyttet han kontakter med vanskeligstilte og politisk fordømte mennesker som led under totalitære regimer. Han ble kjent for sin støtte til Aleksander Solzjenitsyn og sitt engasjement for at Andrej Sakharov skulle få fredsprisen. Mange vil huske hans reiser til Moskva og at han sultestreiket i Berlin for saken. I 1969 lanserte han ideen om å gi Solzjenitsyn en æresbolig i Norge.

Da krigen brøt ut la Sparre bort pasifistholdningen og meldte seg til tjeneste på et sanitetsskip som etter kort tid ble bombet. Han ble såret av splinter og fem fra besetningen ble drept. Deretter deltok han i organiseringen av Det Illegale Akademi, kalt «Fabrikken» etter den nedlagte korsettfabrikken hvor de hadde tilhold. For sin krigsinnsats mottok Sparre Deltagermedaljen og ble utnevnt til ridder av 1. klasse med St. Olavs Orden i 2003.

I 1945 holdt Sparre sin første separatutstilling i Kunstnerforbundet og Bergen Kunstforening med svært gode omtaler. Bildene ble revet vekk og samleren Rolf E. Stenersen kjøpte fire store verk. Siden ble det mange utstillinger i inn- og utland. I en tid da abstrakt kunst og radikalisme dominerte holdt Sparre fast ved sitt figurative og egenartede uttrykk. I 1955 vant han konkurransen om glassmalerier til Stavanger Domkirke, og reiste rundt i Europa for å studere gotiske katedraler, deriblant Notre-Dame. Arbeidet ble utført i en tilpasset nygotisk stil med blyglass, som han også brukte i Sarpsborg kirke i 1958. I 1960 ble Tune kirke utsmykket med "La Dalle"-glass, 3 cm tykt glass hvor delene hugges for hånd og støpes i betong. Med denne teknikken utsmykket han et tyvetalls kirker, deriblant Ishavskatedralen i Tromsø, Immanuelkirken i Tel Aviv og Jeløy kirke, som han etter eget ønske ble bisatt fra.

Victor Sparres aktive kamp for menneskerettigheter i øst og kristne livssyn ga ham mye motstand, men han fortsatte hele livet å kjempe for sin overbevisning. Som maler og glasskunstner er hans posisjon udiskutabel. Hans kunstnerskap inntar en særegen plass i norsk kunsthistorie.