Else Hagen (2014 - 2010) får for tiden mye oppmerksomhet gjennom de store museumssatsningene fra nord til sør i landet. Nå har akkurat Nasjonalmuseet åpnet stor utstilling med den norske kvinnelige pionerkunstneren. Samtidig byr Soli Brug på stor salgsutstilling i det største huset på bruket, med både grafikk og maleri, og med en smakebit av hennes manns kunst, Arne E. Holm.

Mange har sett Møllerhuset på Soli Brug på Herskapelig med Toppen Bech. Programmet har gått om igjen og om igjen i 22 år. Nå får publikum slippe til. Utvalgte gode verk av Victor Sparre (1919 - 2008) henger til salgs på veggene mellom Eva og Willy Dørje-Bergs møbler, Evas gardiner og pynt i de dype vinduspostene.

Den store førjulsutstillingen åpner lørdag 16. november med seks kunstnere i fem hus:

Else Hagen
Victor Sparre
Axel Vindenes
Glenn M. Skibsted
Anne Kristine Thorsby & Johan Mæhlum

Åpningstider: 16.11 - 15.12.24
Alle dager 13 - 18





Else Hagen (1914-2010) er regnet som en av de viktigste norske kvinnelige kunstnerne innenfor modernismen i Norge. Hun arbeidet med maleri, grafikk og store materialbilder. Da hun i 1950 vant konkurransen om utsmykning av Nøtterøy realskole ble hun den første kvinnelige kunstneren som fikk et offentlig utsmykningsoppdrag i Norge. Siden ble det kirker, universiteter og andre offentlige bygninger, blant annet i Stortingsbygningen, der hennes monumentale verk Samfund ble avduket i 1966. 

I år arrangeres det, etter initiativ fra blant andre Håkon Bleken og Sidsel Helliesen, en stor museumssatsning med Else Hagen. Det har vært utstillinger i Stavanger og Trondheims Kunstmuseum og nå i Nasjonalmuseet. Vandreutstillingen avsluttes i Kunstsilo i Kristiansand neste år.

Etter krigen dro mange av de norske malerne til Telemark for å male stabbur og gårdstun, skog og fjell. Nå var det viktig å vise det norske, trauste og trygge. Else Hagen brøt med dette og var mer opptatt av hvordan menneskene hadde det. Det er derfor treffende at den store utstillingen med Else Hagen på Nasjonalmuseet har fått tittelen "Mellom mennesker"

Else Hagen var svært allsidig. Hun var samfunnsbevisst, hadde styreverv, skrev dikt og holdt kåserier i radioen. Hun hadde også en egen spalte i Dagbladet som het «Romslige hus og mennesker nord for Dovre» hvor hun intervjuet kjente personer og tegnet dem.

Utstillingen på Soli Brug inneholder hennes særegne grafiske verk hvor hun viser hvor forskende hun var, også i materialbruken. I flere av bildene har hun blant annet brukt sand for å oppnå de spesielle effektene. Det er også ekstra stas at vi har to malerier med på utstillingen. Malerier av Else Hagen har gått for flere hundre tusen på auksjoner de siste årene.

I ett av rommene har vi også fått plass til Elses mann, Arne Ellerhusen Holm (1911-2009) som var maler, grafiker og arkitekt. I størstedelen av sitt yrkesaktive liv var han professor ved Norges tekniske høgskole, samtidig som han var aktiv som kunstner.

Det er første gang Soli Brug presenterer både Else Hagen og Arne E. Holm, og vi ønsker å rette en stor takk til deres datter, Bentine Holm for et flott samarbeid om prosjektet.





Victor Sparre (1919 – 2008) er evig aktuell. Det er i år 105 år siden kunstneren og menneskerettighetsforkjemperen ble født. I mange tiår har hans fargesterke malerkunst og flerfoldige glassmalerier satt sitt avtrykk. Med en klar tilstedeværelse i motivene, ofte understreket med symboler, tar kunstneren oss med inn i sitt univers og ønsker at vi selv skal undre oss, tolke og finne mening.

Sparre var et samfunnsengasjert menneske, opptatt av de store spørsmål som frihet, tvil, tro, eksistensialismen, nåtiden og fremtiden. Hans skaperkraft, engasjement, fantasi og liv var mangfoldig, likesom hans kunst. Stilen er figurativ og ekspressiv, ofte nesten naivistisk, enten det er interiørkomposisjoner med omvendt perspektiv eller ensomme betagende landskap. Som uredd samfunnsdebattant og menneskerettighetsforkjemper gjennomførte Sparre mange reiser til Europa, India, Sør-Amerika og i østblokken knyttet han kontakter med vanskeligstilte og politisk fordømte mennesker. Han brukte sin stemme og penn i en kamp for rettferdighet.

Kunstutdanningen fikk Sparre ved Statens Håndverk- og Kunstindustriskole og Kunstakademiet under Axel Revold. Da krigen brøt ut la han bort pasifistholdningen og meldte seg til tjeneste på et sanitetsskip som etter kort tid ble bombet. Sparre ble såret av splinter og fem fra besetningen ble drept. Deretter deltok han i organiseringen av Det Illegale Akademi, kalt «Fabrikken» etter den nedlagte korsettfabrikken hvor de hadde tilhold.

I 1945 holdt Sparre sin første separatutstilling i Kunstnerforbundet og Bergen Kunstforening med svært gode omtaler. Bildene ble revet vekk og kunstsamleren Rolf E. Stenersen kjøpte fire store verk til sin samling. Etter dette har han hatt en mengde utstillinger i både inn- og utland. I 1955 vant han konkurransen om glassmalerier til Stavanger Domkirke. Han reiste da til Mellom-Europa for å studere gotiske katedraler, deriblant Notre-Dame. Glassmaleriene i Stavanger ble utført i en tilpasset nygotisk stil med blyglass, hvis teknikk han også benyttet i Sarpsborg kirke i 1958. Han har utsmykket et tyvetalls kirker, deriblant Tune kirke, Hinna kirke, Ishavskatedralen i Tromsø, Immanuel kirken i Tel Aviv og Jeløy kirke, som han etter eget ønske ble bisatt fra.

For sin krigsinnsats mottok han Deltagermedaljen og han ble utnevnt til ridder av 1. klasse med St. Olavs Orden i 2003. Victor Sparres aktive kamp for menneskerettigheter i øst og kristne livssyn ga ham mye motstand. Sparre fortsatte hele livet å kjempe for sin overbevisning. Som maler og glasskunstner er hans posisjon udiskutabel.





Glenn M. Skibsted, (f. 1977, Halden) beveger seg i et landskap som balanserer mellom det hverdagslige og det oversanselige, der hans malerier inviterer betrakteren til å oppleve en slags forvandlet virkelighet. Han arbeider med velkjente elementer  – en stol i skogen, oppstilte fugler, en seng omgitt av natur – men det er måten han fremkaller motivene på som gjør dem besnærende og tidløse, som visjoner eller mentale bilder.

Hans arbeid kan vekke assosiasjoner til René Magritte og Giorgio de Chirico, der surrealistiske og metafysiske elementer brukes til å utvide opplevelsen av det ordinære. Ala Magritte løfter han hverdagslige gjenstander til mystiske ikoner, og kan gi betrakteren en følelse av lengsel og noe uavklart. Som Chirico, skaper Skibsted tomme rom og isolerte objekter som gjør landskapene nesten teatrale, som om de bærer på en hemmelighet.

Som Sartre antydet, handler det å eksistere om å stå i en kontinuerlig dialog med verden, hvor vi stadig erfarer ting og omgivelser uten alltid å forstå dem fullt ut. Den tomme stolen antyder for eksempel fraværet av noe eller noen, noe som åpner for refleksjon over ensomhet og tilhørighet. Betrakterens egen projeksjon inn i bildet blir en del av kunstverket.

Den amerikanske filosofen Henry David Thoreau så naturen som et sted for indre vekst og kontemplasjon, og Skibsteds kunst utforsker en lignende idé. Vi kan se en søken etter å forstå vår plass, både i naturen og i de konstruerte rommene. Skibsteds trær og fugler kan ses som en påminnelse om naturens nærvær i oss, selv om vi ofte lever i et atskilt forhold til den.

I Skibsteds verden står tiden ofte stille, som ekkoer fra minner og drømmer – minner vi ikke lenger husker klart, men som likevel fortsetter å påvirke oss. Denne følelsen av tid som noe løsrevet og fragmentert kan også minne om Marcel Proust og hans beskrivelser av minnets lagdelte struktur i På sporet av den tapte tid. Skibsteds malerier synes å operere i et lignende univers, der minner ikke er klare og sammenhengende, men flyktige glimt som lar oss sanse noe dypt personlig og universelt på samme tid.





Axel Sverke Vindenes (f. Bergen, 1986) er frontfigur og vokalist i Bergensbandet Kakkmaddafakka. Siden 2013 har han arbeidet med olje på lerret, hvor han har fått Arvid Jarle Pettersen, professor, kunstner og tidligere rektor ved Kunsthøyskolen i Oslo, som mester og rådgiver.

Vindenes er oppvokst i Bergen, hvor han i dag bor og arbeider når han ikke er på turné med bandet.

Axel Vindenes maler befriende lett, spontant og lekent, og han er uredd for å prøve uvanlige farger og fargekombinasjoner. I hans motiver ligger mye glede over livet, akkurat som Axel gjerne formidler med hele seg. Motivene er ofte fra Bergen eller Oslo, eller fra en bynær fjelltopp. Han er stadig å se på sosiale medier fra et eller annet utsiktspunkt.

Gledens tid!, utbryter Axel stadig. Og gleden og entusiasmen hans smitter over på oss. Det er også gjerne en befriende, sorgløs stemning i Vindenes' motiver. Denne "tilværelsens letthet forsterkes gjennom motivkretsen: Et trivelig, litt gammeldags kjøkken med katten på en stol, fra en solrik, koselig gate i gamle Bergen eller fra et kjent landemerke under en tur i parken. Skuldrene senkes og pusten går rolig under disse inntrykkene fra "a walk in the park". Til tross for dette kjennetegnes maleriene ved stadig økende skissemessig treffsikkerhet og maleriske kvaliteter.

Vi på Soli fikk kontakt med Axel gjennom hans musikk og har innledet et svært fruktbart samarbeid, hvor galleriet er eneformidler av hans kunst. Axel er en av våre mestselgende kunstnere. Vi er stolte over å ha fulgt ham helt fra begynnelsen av hans kunstneriske karriere. Det var nå på høy tid med egen Vindenesutstilling i et eget hus på Soli.





Anne Kristine Thorsby (f. 1962) er ikke redd for å bruke farger i sine malerier. Hennes arbeider utstråler en egenartet varme og et sterkt forhold til naturen.

Hun sier selv:
Kloden er vår bolig. Den definerer våre liv (David Attenborough). Jeg har en dyp fascinasjon for naturen. Den griper meg og vekker meg.  Det storslåtte i vill natur. Fargeskiftninger i hav. Lysbrytninger som skaper stadig nye kombinasjoner av glød. Kraften og styrken i et storslått fjell om har steget opp av havet. Vindens rastløse skiftninger. Evigheten. 

Det er disse sterke sanseinntrykkene som er med på å danne mitt maleriske språk. 

På utstillingen til Soli Brug ønsker jeg å formidle naturens egen tilstedeværelse. Den roper etter oss i vår urolige tid. Den ber om å bli sett. Vi må være i balanse med naturen. Naturens nerve, som beriker og løfter oss. Så sterk og så sårbar. Naturen har gitt meg en utømmelig kilde til maleriske motiver. Den fyller meg med ydmykhet og undring.

Anne Kristine Thorsby er oppvokst i Oslo og bor på Lillehammer. Hun tok diplom på malerlinjen på Kunsthøyskolen i Oslo i 1989, og hadde sitt gjennombrudd i 2004 som festivalkunstner under Peer Gynt-stevnet på Gålå. I 2006 hadde hun soloutstilling i Trygve Lie Gallery i New York. Siden da har hun hatt et tett utstillingsprogram, med lanseringer både i London, Stockholm, Firenze, New York mm. Galleri A og Fine Art er blant hennes faste gallerier i Oslo. Thorsby har hatt flere innkjøp og utsmykkingsoppdrag og hennes litografier er lansert i over 30 av landets gallerier.





Johan Mæhlum (f. 1956) gjør leire om til vakre, estetiske objekter, og er kompromissløs med form og farge. Han startet sin keramikerlære hos pottemaker Hans Rasmussen i Danmark, og studerte deretter skulptur på Kunstakademiet i Trondheim, med lærere som Bård Breivik og Siri Aurdal. Mæhlum har undervist i mange år på Høgskolen i Oslo og Akershus.

Om sitt kunstnerskap sier han selv:
Som kunstner ønsker jeg å formidle historier fortalt med å bruke leire som er mitt kunstneriske verktøy og språk. Leire som formes og konstrueres for å bli til gjenstander som viser vei inn i en tid som er langt borte, men samtidig så nært. Nærheten er i det som er i våre drømmer.

Huset og hesten er tydelige arketyper i vår nærhet til oss selv som menneske i et evig kretsløp. Reisen kan også være en viktig metafor for å oppleve mine arbeider. Menneske har alltid vært på vandring eller flukt for å finne trygghet eller søke ly og oppdage nye steder hvor en av våre sterkeste drivkrefter er nysgjerrighet til å skape gode relasjoner til andre mennesker og til naturen.

I tillegg til sitt kunstneriske virke er Mæhlum også gallerist. Han driver Galleri Zink på Lillehammer. Galleriet ble etablert i 2008 av Mæhlum og drives i dag av ham. Han er kjent som en driftig kunstformidler, som også driver Peer Gynt-utstillingen på Vinstra, Høstutstillingen på Ilsetra, og Hotell i Hafjell, som står for det meste av kunstomsetningen i dalen.