Einar Sandvold - Maleri
Maximus E. Dørje - Tegning og grafikk
Jonathan Chedeville - Maleri og grafikk
Magnus Sørensen - Tegning og grafikk

Utstillingen åpner lørdag 3.10 kl. 13.00.
Utstillingen varer tom. 1.11.2026.
Åpent alle dager 13 - 18!



Einar Sandvold (f. 1994) er en norsk billedkunstner fra Raufoss. I arbeidene sine utforsker han forholdet mellom mennesker og omgivelsene de befinner seg i – og hvordan arkitektur, lys og perspektiv kan påvirke vår opplevelse av tilhørighet, trygghet og utenforskap.

Oppveksten på Raufoss og en tidlig følelse av å stå litt på utsiden gjorde Sandvold til en observatør av både mennesker og steder. Han ble opptatt av hvordan ulike omgivelser kunne bære sin egen stemning, og hvordan et sted kunne oppleves både trygt og fremmed på samme tid. Disse erfaringene danner i dag et bakteppe for kunstnerskapet hans.

Sandvold bygger opp forestilte omgivelser med utgangspunkt i observasjoner, minner og fantasi. Brutalistisk arkitektur, industrielle landskap og modernismens formspråk er sentrale referanser, men elementene settes sammen på nye måter. Slik oppstår steder som kan virke underlig kjente, selv om de aldri har eksistert.

Perspektiv, lys og skala spiller en viktig rolle i arbeidene. Monumentale konstruksjoner og store, åpne rom settes ofte opp mot små menneskefigurer som antyder liv, men sjelden gir noen forklaring på hva som foregår. Noen synes å være på vei et sted, andre er ganske enkelt til stede. Menneskene blir en del av arkitekturen og understreker samtidig omgivelsenes størrelse – og vår egen sårbarhet i møte med dem.

Ved siden av maleriet arbeider Sandvold med grafitt. Her undersøker han mange av de samme temaene, men fraværet av farge flytter oppmerksomheten mot lys, skygge, struktur og form.

Ou-topos – the place that cannot be

I serien Ou-topos viderefører Sandvold utforskningen av forestilte steder. Tittelen peker mot det greske ou-topos – «intet sted» – og landskapene befinner seg nettopp i grenselandet mellom noe virkelig og noe konstruert.

Brutalistiske byggverk, industrielle former og modernistisk arkitektur møtes i omgivelser som balanserer mellom det kjente og det ukjente. Stiger antyder muligheten for å bevege seg videre, mens monumentale konstruksjoner kan gi både en følelse av beskyttelse og av å være liten og anonym.

Det sentrale er ikke hvor disse stedene finnes, men hva de gjør med oss. Et sted som bare eksisterer i et maleri kan likevel vekke minner, lengsel, uro eller gjenkjennelse. Sandvold gir ingen bestemt fortelling eller forklaring, men lar betrakteren selv tre inn i rommene og fylle dem med egne erfaringer.

Gjennom lys, farge, perspektiv og arkitektur undersøker Ou-topos dermed et paradoks: hvordan vi kan kjenne oss igjen i et sted vi aldri tidligere har sett.



Maximus Emrat Dørje (f. 2009) er født og oppvokst på Soli Brug, et familiedrevet privat galleri med fartstid siden 1978. Her har han naturlig nok møtt mange kunstnere og sett utallige utstillinger. Max startet for alvor å tegne i 10-årsalderen, da han vant en talentkonkurranse på skolen med sin tegning «Storby». Da han ble 12 slapp laget han sitt først trykk: «A day in south America». Dette ble raskt utsolgt. Han fortsatte med tegninger, stort sett av navnløse barer og restaurantscener før han fant sin Club Papiros høsten 2023. Han hadde sin debututstilling i en alder av 14 nettopp her på Soli Brug november 2023. Den ble helt utsolgt, både grafikk og originaler.

Trykkene hans starter med blyant på A3 akvarellpapir. Så markeres alle streker med tynn filtpenn og så til slutt fargelegges alt med tusj før det lages et trykk av tegningen.

Tegningene til Max kretser rundt og i Club Papiros, et fiktivt Amerikansk klubbkonsept med storhetstid på 80-tallet. Her er det mennesker og dyr i skjønn forening. Det oser av dekadanse, høy sigarføring og god stemning. Tegningene er lekne, fargerike og utrolig detaljerte.

80-tallet var et naturlig valg å legge handlingen til da han akkurat som sin far vet at musikken var best da.

Max er inspirert av tegneserier som Eventyrtid, Regular Show og Martin Kellermans Rocky, samt filmklassikere fra 80-tallet som Scarface, Color of money og Bond, pluss selvsagt filmer som Goodfellas, Wolf of Wallstreet og Casino. Han er naturlig nok også påvirket av mange ulike kunstnere som har stilt ut på Soli opp gjennom årene, og da særlig Guttestreker, Johan Reisang og Pushwagner. Med bestefar, og spesielt far som er ganske langt over snittet glad i mat og vin, har han fra mang en utenlandsreise og utallige bar- og restaurantbesøk i inn og utland plukket opp mye.

Selve navnet Papiros kommer fra en intern idé om å starte et papirfirma som lager tørkerull som fungerer perfekt hver eneste gang man skal rive av et ark, altså at man ikke i panikken kun får en liten trekant eller en sånn irriterende tynn stripe helt nederst. Dette interne papirfirmanavnet florerte voldsomt på kjøkkenet i lang tid før Max sitt første trykk ble tegnet. Når Max startet på sin første «Club Papiros» som kan minne om Pushwagners «Parsons» var ikke navnet klart enda, men da Max spurte litt sånn generelt ut i rommet en dag «hva skal jeg kalle baren?» sa noen, mest for tull og med sånn litt mørk reklamestemme «hva med Club Papiros». Da var det gjort, ingen andre forslag kunne trumfe dette.



Jonathan Chedeville (f. 1987) er en Oslo-basert billedkunstner som arbeider i spennet mellom klassisk maleri og et moderne, grafisk formspråk. Han hadde aldri en uttalt plan om å bli kunstner. Likevel begynte den kunstneriske prosessen før han selv kunne sette ord på den. Allerede fra toårsalderen utforsket han bilder gjennom tegning og maling. Nesten hver dag forsøkte han å gjenskape det han så, ikke bare for å kopiere motivet, men for å forstå hvordan likhet, lys, form og uttrykk blir til.

Som 17-åring malte Chedeville sitt første oljemaleri. Verket ble plukket ut som kandidat til Høstutstillingen, og erfaringen ga retning til et arbeid som siden har utviklet seg til et livslangt kunstnerskap. Fra 2009 til 2011 fikk han klassisk ateliertrening som elev ved Odd Nerdrums atelier. Chedeville beskriver seg samtidig som i hovedsak autodidakt: Den viktigste læringen har kommet gjennom langvarig observasjon, daglig arbeid, grundig research og en vedvarende vilje til å prøve nye løsninger.

Han arbeider med olje, akryl, collage, blandingsteknikker, tegning, trykk, veggmaleri og stedsspesifikke utsmykninger, i tillegg til skulpturelle objekter og lysbaserte verk. Som ambidekster har han en uvanlig fysisk inngang til håndverket. Arbeidene kjennetegnes av presis tegning, gjennomarbeidede detaljer og en sterk interesse for finesse, struktur og materialenes egen karakter. Samtidig er han rastløs og skaperlysten, og arbeider ofte med flere ideer og prosjekter parallelt. Atelieret fungerer derfor både som malerstue, verksted og laboratorium.

Chedeville har utviklet sitt eget uttrykk, POP ART DECO, i møtet mellom art deco, popkunst, film noir, klassisk figurativ tradisjon og en kontrollert surrealisme. Rene linjer, mettede farger og markerte lys- og skyggevirkninger møter elegante figurer, couture, arkitektur og gjenstander hentet fra populærkulturen. Brede hatter som skjuler øynene, høye krager, cigarilloer, røyk og skyer går igjen som visuelle kjennetegn. Skyen har etter hvert fått en særlig plass i kunstnerskapet: som værfenomen, tanke, forkledning, erindring og åpent symbol.

Han har deltatt i gruppeutstillinger ved Galleri A fra 2015 til 2022, på Soli Brug med Guttestreker i 2023 og ved Gategalleriet i Bergen i 2025. Blant de større utsmykningsarbeidene er arbeidet ved Frogner Kino og Punchebollen, der han bidro til gjenskapningen av Axel Revolds fresker og historisk inspirert dekor. Høsten 2026 vender han tilbake til Soli Brug med en separatutstilling.

I Chedevilles bilder ligger det ofte en personlig hendelse eller erfaring under den kontrollerte overflaten. Motivene forklarer sjelden alt. De søker heller å skape mystikk, personlighet, eleganse og nysgjerrighet, og gir betrakteren rom til å fullføre fortellingen. Etter hvert som kunstnerskapet utvikler seg, trer også flere spor fra hans egen historie frem. Nysgjerrigheten er fortsatt drivkraften: ønsket om å undersøke, forme og finne nye forbindelser mellom det klassiske og det samtidige.





Sørensen Magnus Sørensen (f. 1990) er en autodidakt billedkunstner fra Tromøya utenfor Arendal. Med bakgrunn som teknisk tegner og interiørarkitekt har han med seg en sterk forståelse for form, komposisjon og presisjon – elementer som også står sentralt i kunstnerskapet hans.

I 2022 bestemte Sørensen seg for å vie seg til kunsten på heltid. Året etter debuterte han i gruppeutstillingen Kunst og håndverk 1 hos Guttestreker Studio i Oslo, hvor han presenterte serien Fra Oven.

Sørensen arbeider hovedsakelig med penn og bygger motivene møysommelig opp gjennom utallige streker. Resultatet er intrikate og svært detaljrike arbeider, ofte preget av symmetri og en nærmest hypnotisk presisjon. Motivene tar gjerne utgangspunkt i hverdagslige og gjenkjennelige objekter, ofte sett ovenfra og satt sammen i stramme komposisjoner.

Bak den tekniske nøyaktigheten finnes samtidig en lekenhet. Arbeidene kan ha både surrealistiske og humoristiske undertoner, der kjente objekter og situasjoner forskyves eller settes sammen på uventede måter. På avstand fremstår motivene gjerne som tydelige, grafiske helheter, mens de på nært hold åpner seg og avslører stadig nye detaljer. Slik inviteres betrakteren til å gå nærmere, bruke tid og oppdage de små fortellingene som skjuler seg i motivene.

Sørensen har siden debuten stilt ut hos Guttestreker i 2023 og 2024, og arbeidene hans har vært vist ved blant Gategalleriet og Soli Brug.