Petter Hepsø

Petter Hepsø (f. 1973, Sarpsborg) har sin utdannelse fra Plus-skolen i Fredrikstad, Mølla Kunstskole i Moss og Statens Kunstakademi i Oslo. I dag bor og arbeider han på Kråkerøy ved Fredrikstad.

Da kritiker Mona Pahle Bjerke tok for seg Hepsøs store separatutstilling på Telemark Kunstmuseum i 2023 for NRK viste hun til de franske teoretikerne Gille Deleuze og Félix Guattari i sin anmeldelse. De skriver om hvordan kunsten kontinuerlig er hjemsøkt av dyret. Dette går som en rød tråd både gjennom kunsthistorien og gjennom Hepsøs kunst. Han sier selv: Av en eller annen grunn har det vært lettere å la dyrene fortelle oss hvem vi er.

Hepsøs metode knytter seg til fabeltradisjonen der dyr personifiserer menneskelige egenskaper, det være seg laster, dyder eller livsvisdom. Men der fabelen kan være moraliserende og belærende fungerer Hepsøs figurer kanskje mer som milde og underfundige påminnelser. Likevekt og balanse er sentrale tema i Hepsøs kunst, både i bokstavelig og overført betydning.

Tross den krevende arbeidsformen eksperimenterer Hepsø stadig, enten med uttrykket, materialene eller produksjonsformen. Det er tydelig å lese i Hepsøs arbeider at han kombinerer det tunge, tradisjonsrike billedhuggeryrket med ungdommelig nysgjerrighet og frisk skaperglede.

Hepsø har en rekke separat- og kollektivutstillinger bak seg i Norge og utenlands. I 2023 viste Telemark Kunstmuseum i underkant av 50 arbeider i det som var en midtkarriere retrospektiv. Han har også fått adskillige oppdrag om kunst i offentlige rom og kunsten hans smykker ut en rekke skoler, sykehus, parker og torg, men også kontorer og fellesarealer.

Hepsø er kjøpt inn til flere betydelige samlinger, offentlige og private, blant annet Statoils kunstsamling, Argentum, Akershus Fylkeskommune, Ojada, Selvaag, Haugesund Billedgalleri, Eksportfinans, Sarpsborg Kommune, Fylkeskommunene i Østfold- og Akershus og Associazione Laureti Luiss. 

På denne utstillingen har Hepsø invitert med seg fire billedkunstnere som på hver sin måte skildrer relasjonen mellom dyr, menneske og natur: Christer Karlstad, Tore Hansen, Roj Friberg og Guttorm Nordø.



Christer KarIstad

Christer Karlstad (f. 1974, Rælingen) bor og arbeider i Drammen. Han har sin utdannelse fra Statens Kunstakademi, Glasgow School of Art og Kunstskolen I Rogaland.

Karlstad er en figurativ maler som får oss til å undre oss over mennesker og dyrs forhold til naturen – og til individene seg imellom. Det er en egen stille stemning i hans verker, og noe mykt, tidløst og mystisk. 

Han sier selv:
I fem-seks årsalderen fikk jeg for alvor opp øynene for malerkunsten via et sort-hvitt foto av August Cappelens «Foss i Nedre Telemark» i min dagmammas leksikon. Uten andre referanser enn min bestemors reproduksjoner av gråtende barn og værbitte fiskere, hadde det aldri falt meg inn at det var mulig å male bilder som fikk hjertet til å banke hardere. Det at min mor tok meg med til Nasjonalgalleriet få dager senere, slik at jeg kunne oppleve maleriet i virkeligheten, har utvilsomt vært livsavgjørende. 

Jeg har på et vis forblitt i Cappelens skog og landskap. Primært som arena for scenarier av dyr og mennesker i en eller annen form for interaksjon, men etter hvert også som et motiv i seg selv. Som en del av den siste generasjonen klassisk utdannede billedkunstnere i Norge, føles det som jeg representerer en utdøende art. På mange måter former og speiler dette min tilnærming til å skape kunst, og hvordan jeg ser på meg selv som kunstner. Min drivkraft for å tilegne meg teknikker og mestre et håndverk har alltid grunnet i et ønske om å bearbeide, oversette og formidle mitt verdensbilde som et troverdig, representativt maleri. Jeg søker et universelt språk i det lokale, det jeg kjenner og som står meg nært. Hvem jeg er og hvor jeg kommer fra er mitt utgangspunkt for å kommunisere gjennom kunst. Jeg opererer i så måte innenfor et veldefinert, men sakte ekspanderende univers.

Christer Karlstad har stilt ut på bl.a. Henie Onstad Kunstsenter, Nordnorsk Kunstmuseum, Haugar/Vestfold Kunstmuseum, Drammens Kunstmuseum, Wasserman Projects, Detroit, Kistefos Museum, Kunstnerforbundet i Oslo (separat) og to ganger på Høstutstillingen. Han er innkjøpt av bl.a. Rådhuset i Rælingen, Norges Bank, Statoil, Norsk Kulturråd og Refsnes Gods, Moss.



Tore Hansen.

Tore Hansen (f. 1949) er utdannet ved SHKI og Statens kunstakademi under Alf Jørgen Aas, Knut Rose og Arne Malmedal.

Hansen jobber med maleri, grafikk, skulptur og installasjon. Han har utviklet tresnittet som sin kanskje viktigste signatur, kjent for et stadig større, beundrende publikum. Han byr på hverdagslige observasjoner som tar for seg eksistensielle problemstillinger, ofte ledsaget av en skrå humor. Han forenkler og reduserer, noe som har blitt en metode for å skape poesi. Motivkretsen har hele tiden vært skog, trær, elg og mennesker i ulike sammenhenger.

Han sier selv: 
Det var ikke naturens skjønnhet, eller store opplevelser i museer og gallerier, som gjorde at jeg ble kunstner. Det var heller det at jeg oppdaget at en tegnet strek kunne skape et rom; en fantasiverden det var godt å dykke inn i, og at tegning også kunne gi meg en mestringsfølelse. Jeg arbeider figurativt, men prøver alltid å lage noe som er mer fortettet enn en ren naturalistisk gjengivelse. Jeg skreller bort alt som jeg mener bare pynter bildet uten egentlig å gjøre det bedre. Jeg prøver å finne et uttrykk som sier alt, uten å si for mye. Jeg er opptatt av samfunn og politikk, men som kunstner er jeg først og fremst opptatt av naturen og menneskets plass i naturen – og menneskenes fatale trang til å herske over sine medskapninger. På atelieret tenker jeg aldri på om det jeg lager er kunst eller om det i det hele tatt har noe med kunst å gjøre. Nei, jeg lager bilder for å tilfredsstille et behov, en slags trang til å skape, lage noe nytt, noe som ikke var i verden fra før – eller som i hvert fall er nytt for meg. Jeg kan ikke huske når denne trangen oppsto, om den var der fra første stund, eller om den ble utløst av livet under studiene. Nå er jeg i hvert fall et offer for dette behovet. Hvis det går noen dager og jeg ikke har fått jobbet, eller uten at jeg har fått til noe, blir jeg rastløs og innadvendt – og ikke lenger så lett å ha i hus.

Tore Hansen har hatt separatutstillinger i bl.a. Bomuldsfabriken Kunsthall i Arendal, Kunstbanken på Hamar, Kunstnerforbundet i Oslo og Lillehammer Kunstmuseum. Hans arbeider er innkjøpt av sentrale private og offentlige samlinger i Norge og utlandet, som Nasjonalmuseet, Lillehammer Kunstmuseum, British Museum, Astrup Fearnley-samlingen, Chr Bjellands samling og H.M. Dronning Sonjas Kunstsamling. Han har utsmykket bl.a. NRK Elverum, Norges Handelshøyskole i Bergen, Hamar Tinghus, Vestfold sentralsykehus, Hamar katedralskole og Regjeringens representasjonsanlegg. 



Roj Friberg

Roj Friberg (1934-2016) er en av vår tids mest betydningsfulle svenske, kanskje skandinaviske, kunstnere. I sine yngre dager vekket Fribergs arbeider interesse i Sverige gjennom sitt politiske og protesterende utgangspunkt. Det var noe nytt og annerledes med hans mørke og detaljrike bilder. Han ble kjent for å bruke spesielle lakkblandinger og skrape frem motivene med skarpe gjenstander og tannlegebor. Senere har Friberg utviklet en egen teknikk med voksmaleri på papir. Oppvarmet hvit voks blandes med fargepigment og påføres med pensel.

Å gå inn i Roj Fribergs fantasirom er som å lese Kafka, Beckett eller Canetti. I de apokalyptiske stemningene er det som om en påtale venter, verdener rakner eller en udefinerbar trussel eskalerer. Askegråe knotete figurer er som levende spøkelser fra en hallusinerende feberdrøm. Vi omgås også scener med ansiktsløse middagsgjester eller deltar i kollektive ansamlinger hvor folkemassen blir en mangehodet organisme. 

Fra midten av 80-tallet kom mer farger bildene. Det forurolige anslaget er der allikevel, som et slør over de bedervede, borgerlige interiørene og fester seg på de forfalne fasadene hentet fra Praha, Stockholm eller Gøteborg. Den forgiftede undertonen forsterkes fortsatt av referanser til myter, litteratur, film, teater og historiske hendelser - plagsom aktuell.

Roj Friberg har blant annet hatt utstillinger på Edsvik Konsthall i Sverige, Operahuset i Sydney og ved det Svenske Instituttet i Paris. I 2005 ble det i Rackstadmuseet i Arvika arrangert stor utstilling med Roj Friberg og Evdard Munch. Han er innkjøpt av en lang rekke kunstmuseer, blant annet Moderna Museet i Stockholm, Nasjonalmuseet i Sverige og Nasjonalgalleriet i Finland og Norge. 

Det er få som formidler det forfalne, det tapte og det dyriske vakrere enn Roj Friberg. Vi presenterer verk som gir oss smakebiter av det å reise på tvers av tiden, enten til opprinnelsen, til det apokalyptiske eller til det uforklarlige landet midt i mellom.



Guttorm Nordø

Guttorm Nordø (f. 1960, Trondheim) gikk ut av akademiet i 1987, og har opparbeidet seg en rekordlang CV, med utstillinger utenlands og i alle Norges kriker og kroker, i bortgjemte kafeer og i anerkjente gallerier og museer. Nordø regnes som street artens gudfar. Eksplosjoner i farger, og ofte i rå, men treffsikre penselstrøk kan assosieres med de klassiske bebop-musikernes utbrudd og krumspring. Også her finner vi odde situasjoner - figurer, portretter og fabeldyr på ville veier, og på nye eventyr. Hans univers av fantasifigurer ser ut til å ære utømmelig! Han har tidligere blitt omtalt som manisk ekspressiv. Rå, primitiv, direkte og ekspressiv malerkunst med forunderlige figurer som forholder seg til hverandre på de rareste måter.

Et fabeldyr i norsk kunstliv. Anarkist, graffiti-pioner, neo- dadaist, maksimalist og en slags romantiker. De fargesterke maleriene taler for seg selv. (Erik Bjørnskau, Aftenposten 2009)

Rå i formen, nesten hemningsløst brutal i billeduttrykket. Likevel litt mildnet av en poetisk billedrytme, noe lekent, humørfylt i streken og estetisk tiltalende i fargeholdningen. (Fredrik Koch, Stavanger Aftenblad 2001) 

Guttorm Nordø arbeidet cross-over lenge før skillene mellom de ulike kunstformene ble utvisket. Og streken er utgangspunktet for alt han gjør. Den er alltid direkte, uten styring av tanken. Selv har Guttorm Nordø benyttet ordet ”alkymi” om sin kunst, og det er faktisk en ganske presis betegnelse på en virksomhet som har preg både av ”jeg fant, jeg fant”, og målrettet kunstnerisk søken. (Grethe Hald, Kunst for alle 2006) 

Nordøs arbeider er innkjøpt av Norsk Kulturråd, Nasjonalgalleriet, Trondheim Kommune, Norsk museum for fotografi, Trøndelag Kunstgalleri, Det Norske Teater, samt av en hel rekke offentlige og private bedriftskunstforeninger.