I landskapet

Axel Thorenfeldt - Akvarell & grafikk
Simon Wågsholm - Maleri & skulptur
Leif Nyland - Maleri
Marius Moe - Maleri

Utstillingen åpner lørdag 5. oktober kl. 13.00!

Åpningstider: 5.10 - 3.11.2024. Alle dager 13 - 18!


Axel Thorenfeldt

Axel Thorenfeldt er født i Oslo 1998, og vokste opp på Kirkøy på Hvaler. Her ble han tidlig betatt av natur og dyreliv, og ekstra fasinert av det rike fuglelivet. Han begynte tidlig å tegne og male og utviste straks et stort talent. Som 16-åring hadde han egen separatutstilling på Soli Brug i forbindelse med Naturvernforbundets 100-årsjubileum.

De siste årene har han studert biologi ved Lunds universitet i Skåne i tillegg til å jobbe som illustratør og kunstner. Han maler med akvarell, og de fleste av motivene er hentet fra naturen hjemme på Hvaler, enten det er landskapet eller fuglene som er i fokus.

Axel tilbringer svært mye tid utendørs med skisseboka for å samle inntrykk til de største akvarellene, og en del bilder blir også til direkte ute i naturen. Som illustratør har Axel spesialisert seg på fugler, og har sine tegninger i flere bøker, tidsskrifter og informasjonstavler i Norge og utlandet. Han har hatt flere separatutstillinger i Norge, Sverige og Danmark.

I mai 2024 kom boka «Kystfugler» ut på Gyldendal, dette er hans første bok som både forfatter og illustratør. Boka er til salgs her på Soli Brug.


Simon Wågsholm

Simon Wågsholm (f. 1978, Ålesund) har en BA i moderne kunst og estetikk fra Universitetet i Bergen. Han har hatt en lang rekke utstillinger, bl.a. Kunstmuseet Kube i Ålesund, Kunstnernes Hus, KHÅK Kunsthall i Ålesund, Haugesund Billedgalleri, Kabuso i Øystese, Møre og Romsdal Kunstsenter, Ministry of Nomades i London,  Supermarket i Stockholm, The North West i Ålesund, Galleri Langegården i Bergen.

Wågsholm underviser ved Ytre kunsthøgskole, og har også undervist og holdt forelesninger ved Duncan og Jordanstone College of Art and Design, Dundee i Skottland, Mottaket i Ålesund og Molde kulturskole.

Wågsholm sier selv:
I min kunstneriske praksis utforsker jeg den relative sannheten til bilder og hvordan deres uttrykk kan manipuleres. Jeg jobber med abstrakte figurative tablåer, uttrykt gjennom maleri og skulpturelle installasjoner. Jeg trekker ut bilder fra deres kontekstuelle opprinnelse og eksperimenterer med dem i nye fortellinger, som ofte tar for seg menneskelig interaksjon med landskap og natur. Jeg oppfatter den relative sannheten i et bilde som parallell med sannheten om hva naturen egentlig er. Kan vi virkelig snakke om ekte natur i dag?

Benedikte Holen, Kurator Kunstmuseet Kube har skrevet om Wågsholm:
Wågsholms malerier trekker publikum inn i abstrakte landskap skildret med intense, kraftige penselstrøk. Landskapene er ikke gjenkjennelige for oss. Først og fremst gir de kanskje et bakteppe for handlingene som spilles ut i forgrunnen. Ofte er mennesker avbildet i dialog med omgivelsene, eller prøver å orientere seg i et landskap. Disse små fortellingene reiser spørsmål om hvordan vi forvalter naturen. Risikerer vi å brutalisere og ødelegge omgivelsene våre gjennom vår tilstedeværelse? Hvilke handlinger og beslutninger har størst konsekvenser? I mellomtiden gjør den maleriske stilen landskapene til symboler på naturens kraft og uregjerlighet, og minner oss om hvor lite kontroll vi har over noe vi hele tiden prøver å temme.

Den ekspressive estetikken i bakgrunnen til maleriene står i kontrast til de mer stramt tegnede skildringene av menneskene og objektene i forgrunnen. Her låner Wågsholm fra popkunstens estetikk med sine stiliserte figurer. Han bruker fotografiet som modell, og skaper en spenning mellom det representative og det abstrakte i bildet. Fotografiene dokumenterer ofte hendelser han personlig har vært involvert i, og på denne måten trekker han seg inn i maleriene, ikke bare ved hjelp av fysisk handling der de tilsynelatende spontane penselstrøkene – som praktisk talt skriker autentisk umiddelbarhet – kan tas som en forlengelse av kunstnerens kropp, men også ved å plassere skildringer av seg selv, sine venner og familie i sentrale posisjoner i maleriene. Wågsholm finner flere av sine motiver i sine nære omgivelser, spesielt i varierende grad av uberørt natur. Samtidig er han opptatt av å innlemme urbane aspekter i verkene sine, som dermed inneholder en nærmest latent spenning mellom natur, som vi kaller det litt forenklet, og kultur.

Dette er første gang Simon Wågsholm stiller ut på Soli Brug og vi ønsker ham hjertelig velkommen og lykke til!


Leif Nyland

Lyset ligger oppunder taket. Sola legger seg under og lar skyggene gli til den andre siden. I det møtet, i det lille øyeblikket skjer det. 

Leif Nyland er født i 1968 og kommer ifra Vikane utenfor Fredrikstad. Han har en Master i visuell kunst og en Bachelor i grafikk fra Kunsthøgskolen i Oslo, og jobber hovedsakelig med maleri. Han har de siste årene stilt ut i Spania, England, Belgia, Nederland og har i tillegg faste gallerier i Frankrike. Han har også en rik utstillingshistorikk i hjemlandet.

I Nylands arbeider, som kun er originaler i olje, ser man gjerne hus og kystlandskap. Nyland har en lett gjenkjennelig palett. Maleriene er uten mennesker men likevel fylt av vibrerende tilstedeværelse. 

Nyland sier selv:
Å fortelle om et landskap
Jeg så alt lenge før jeg begynte å male. Noe av utfordringene er å finne det igjen. Akkurat i det øyeblikket lyset treffer veggen, eller da veggen tar i mot lyset. Å være en del av det stedet du vokser opp, men allikevel ikke klarer å gjengi det, er en utfordring for en kunstner. Lyset er der også, det du ser det på morgenen, eller kanskje på ettermiddagen. Akkurat det spiller ingen rolle. Men uten å huske noe må det bli helt omtrentlige inntrykk som jeg prøver å gjenfortelle. Det er da kunsten og andre dynamikker kommer inn. Det er mye som skal på plass i et bilde. Ikke mye i forstand av detaljer, men heller fraværet av det. Hus og landskap, eller rettere sagt elementene blir en del av noe mer. Hvis jeg gjør de riktige valgene, og særlig hvis det er noe så vidt gjenkjennbart. Eller kanskje bare en følelse av det? Når de tingene ligger foran meg kan jeg ta noen valg om hvordan historien kan bli til uten å frarøve alt av sannhet eller løgn. Det blir i siste del et slags stillbilde av noe som er fornemmet. En ide, tanke eller mening. 

Nyland er representert ved Galleri Vedholmen i Bergen, Galerie Sophie le Mee utenfor La Rochelle i Frankerike, og Galerie Planquart i Paris. Nyland har også bokomslag til Mette Werner’s «En ode til lyset», og Vigdis Hjorth’s «Er mor død» i tysk og nederlandsk versjon. 

Utstillingen er et hyggelig gjensyn med en fargerik og frisk kunstner som hadde utstilling på Soli Brug sist i 2018.


Marius Moe

Marius Moe (f. 1972, Oslo) er en realistisk, figurativ billedkunstner med et noe klassisk temperament. Moe har sin utdannelse fra Statens kunstakademi og det statlige Repin-akademiet i St. Petersburg. Han jobber hovedsakelig med landskap, men gjør også portretter, interiører og stilleben. Det er særlig kulturlandskapet og dets tilblivelse gjennom menneskers aktivitet i generasjoner som fengsler kunstneren. Motivkretsen gir uendelig variasjoner i linjespill og fargenyanser. Han ser på kulturlandskapet som filmscener der noe nettopp har skjedd eller kommer til å skje.

Han sier selv:
Det klassiske temperamentet kommer fram ved at jeg alltid søker å vektlegge et balansert linjespill i komposisjonene. Det er særlig stedene mellom dyrket mark og vill natur som fascinerer meg. Jeg er opptatt av kulturlandskapet både idémessig som møtet mellom menneske og natur, og for hvordan det byr på uendelige variasjoner i linjespill og fargeflater som danner nesten abstrakte komposisjoner. Ofte kan jeg også utelate eller forandre på elementer jeg føler er uvesentlig for maleriet.

Det kan være vidt forskjellige ting som fanger min oppmerksomhet i et motiv. Uansett hva jeg maler vil innlevelsen bringe meg inn i det jeg skildrer. Maler jeg en sivkant tenker jeg hvordan det er for en and eller mink å bevege seg langs vannet og gli inn og ut mellom bladene. Denne innlevelsen gjør bildene ganske filmatiske for meg, ofte med scener hvor noe skal skje eller har skjedd. Dette er ofte noe jeg tar videre i en lek med sammensetning av bilder i serier og polyptyker (bilder der motivet er satt sammen av flere formater). Det er alltid det som trigget min følelse for motivet som jeg forfølger videre i maleriet, enten det er en liten detalj eller hele motivet.

Rennende vann har alltid fasinert meg og det var lenge en drivkraft for meg å mestre gjennomskinneligheten, bølgespillet og refleksene, og den metalliske glansen vannet ofte får i spesielt lys. Jeg blir også ofte fanget av ulike fargemøter. Det kan være en varm brunfarge i seljekroner bak engen som møter en kjølige blåtone i åsen bak. Noen steder lar jeg de to fargene få helt lik valør (mørkhetsgrad) slik at det kun er fargeskiftet som utgjør forskjellen. Dette er en effekt jeg er glad i og ofte bruker.

Jeg søker ofte å bruke kontrapunkt i mine malerier, både i linjespillet og i fargeflatene. En speiling i en bekk er viktig med sine kjøligblå toner i engens varme jordfarger, og i åsen kommer kanskje noen sparsomme litt lysere og varmere flekker i alt det blå der det står visne løvtrær inni barskogen.

Dette er første gang Marius Moe stiller ut på Soli Brug og vi ønsker ham hjertelig velkommen og lykke til!