Maximus Emrat Dørje (f. 2009)

Max er født og oppvokst på Soli Brug, et familiedrevet privat galleri med fartstid siden 1978. Her har han naturlig nok møtt mange kunstnere og sett utallige utstillinger. Max startet for alvor å tegne i 10-årsalderen, da han vant en talentkonkurranse på skolen med sin tegning «Storby». Da han ble 12 slapp laget han sitt først trykk: «A day in south America». Dette ble raskt utsolgt. Han fortsatte med tegninger, stort sett av navnløse barer og restaurantscener før han fant sin Club Papiros høsten 2023. Han hadde sin debututstilling i en alder av 14 nettopp her på Soli Brug november 2023. Den ble helt utsolgt, både grafikk og originaler.

Trykkene hans starter med blyant på A3 akvarellpapir. Så markeres alle streker med tynn filtpenn og så til slutt fargelegges alt med tusj før det lages et trykk av tegningen.

Tegningene til Max kretser rundt og i Club Papiros, et fiktivt Amerikansk klubbkonsept med storhetstid på 80-tallet. Her er det mennesker og dyr i skjønn forening. Det oser av dekadanse, høy sigarføring og god stemning. Tegningene er lekne, fargerike og utrolig detaljerte.

80-tallet var et naturlig valg å legge handlingen til da han akkurat som sin far vet at musikken var best da.

Max er inspirert av tegneserier som Eventyrtid, Regular Show og Martin Kellermans Rocky, samt filmklassikere fra 80-tallet som Scarface, Color of money og Bond, pluss selvsagt filmer som Goodfellas, Wolf of Wallstreet og Casino. Han er naturlig nok også påvirket av mange ulike kunstnere som har stilt ut på Soli opp gjennom årene, og da særlig Guttestreker, Johan Reisang og Pushwagner. Med bestefar, og spesielt far som er ganske langt over snittet glad i mat og vin, har han fra mang en utenlandsreise og utallige bar- og restaurantbesøk i inn og utland plukket opp mye.

Selve navnet Papiros kommer fra en intern idé om å starte et papirfirma som lager tørkerull som fungerer perfekt hver eneste gang man skal rive av et ark, altså at man ikke i panikken kun får en liten trekant eller en sånn irriterende tynn stripe helt nederst. Dette interne papirfirmanavnet florerte voldsomt på kjøkkenet i lang tid før Max sitt første trykk ble tegnet. Når Max startet på sin første «Club Papiros» som kan minne om Pushwagners «Parsons» var ikke navnet klart enda, men da Max spurte litt sånn generelt ut i rommet en dag «hva skal jeg kalle baren?» sa noen, mest for tull og med sånn litt mørk reklamestemme «hva med Club Papiros». Da var det gjort, ingen andre forslag kunne trumfe dette.

Nå, nesten femhundre solgte verk senere er det ingen som synes det var feil.

Max er fast bestemt på å fortsett med tegningene sine, ved siden av skole, fotball og venner.