Dagfinn Knudsen
Black Lines at 70 - retrospektiv jubileumsutstilling.

Billedkunstneren Dagfinn Knudsen (1953) tilhører den gruppen kunstnere som kuppet kunstarenaen på 1980- tallet med «det heftige og ville maleri». De lot seg inspirere av den trendy tidsånden i datidens Berlin og New York med et ekspressivt, tøft og urbant billedspråk og en heftig, subjektiv figurasjon. Kunstnerne hentet inspirasjon og ideer på sine reiser og tok tidsånden på pulsen. Stikkord for denne perioden er liberalisering, postmodernisme og opposisjon.

Knudsens skarpe øye for pønkeren på T-banen, nattklubbsangerinnens sensuelle skikkelse og fotomodellens sorgtunge blikk bearbeides med stilsikker hånd. Kunstnerens inntrykk og stemninger omformes til et motiv som risses, tegnes eller males. Den kompliserte koldnålsraderingen hvor motivet risses inn i en kobberplate før trykking, er Knudsens spesialitet.

Tegningens elegante linjeføring er kunstnerens sterke særpreg. Den raffinerte sorte streken gir sofistikerte damer og androgyne skikkelser puls, poesi og drama.

Stemningen og uttrykket i Dagfinn Knudsens bilder er sterkt, heftig, tidløst og gjenkjennende. Det er forklaringen på at publikum og ivrige samlere i alle år har strømmet til utstillingene hans for å sikre seg kunstverk.

Kunstneren har hatt mange utstillinger i inn- og utland, utsmykkingsoppdrag og er innkjøpt av offentlige institusjoner og samlere. Nasjonalmuseet har selvfølgelig også verk av Knudsen i sin samling.

Soli Brug og KulturKonsept gratulerer Dagfinn Knudsen med jubileet og er stolt over at kunstneren har sagt ja til å ha sin retrospektive jubileumsutstilling her på Soli Brug.




An Doan Nguyen

An Doan Nguyen (f. 1978, Phuc Long, Vietnam) har sin utdannelse fra bl.a. Bachelor Fine Art fra Wimbledon School Of Art og Kunsthistorie på Universitetet I Bergen. Han er innkjøpt av flere store aktører i både inn- og utland og har utsmykket flere private og offentlige bygg.

Nguyens malerier kan beskrives innenfor den foto-realistiske sjangeren. De er ofte svært detaljerte og strøkene kraftig utpenslet. Lys og skygge er nøye gjennomtenkt og brukes på en dramatisk og understrekende måte. Kontraster og dramatiske komposisjoner kan refereres til barokkens mestere som Rembrandt, Caravaggio og Velasques.

Motivkretsen veksler mellom "dobbelteksponerte" urbane og landlige miljøer, og tett på natur og flora. Ofte er det hverdagslighet og gjerne med utgangspunkt i Nguyens nærmiljø; innsjøer fra oppveksten eller urbane miljøer fra studietiden. Ofte gjengis ikke motivet slavisk men bearbeides og improviseres slik at elementer som farge, lys, skygge og objekter endres. Ofte oppstår et drømmeaktig og nesten surrealistisk utrykk.

I Nguyens arbeider skaper fraværet av mennesker, forstyrrende elementer og støy en nesten apokalyptisk stemning, ofte i sterk kontrast til kunstnerens utradisjonelle fargevalg. Fargetoner som kan bevege seg fra kjølig blått, lys turkis til magenta. Selv om Nguyens arbeider kan variere veldig i tema og motiv kan ett og samme verk uttrykke både dyp ensomhet og vibrerende livsgnist. Uansett kan man fornemme budskapet om viktigheten av å ta vare på våre omgivelser.



Jan Baker

Jan Baker (f. 1939, Stange) har sin kunstneriske utdannelse fra Statens Håndverks- og Kunstindustriskole og Statens Kunstakademi. Siden debuten på Høstutstillingen i 1967, har han opparbeidet seg en eksepsjonell lang utstillingsliste fra hele verden, bl.a. Firenze, Stockholm, New York og Tokyo. Han er representert i Nasjonalgalleriet, Riksgalleriet, Museet for samtidskunst, Norsk kulturråd, samt i en rekke offentlige og private samlinger i inn- og utland.
Jan Baker innrømmer at historiene skifter, men det viktigste er at folk dikter videre. I hans fabel- og fantasiverden kan alt skje. Det starter ofte med en tanke eller tegn og utvikler seg videre som et dikt eller en novelle etter hvert som motivet tar form. Bildene er virkelige og overvirkelige på samme tid. Avgjørende for Baker er rytmen, enkelheten og fordelingen av lys og mørke.

Jeg henter ideer fra daglige opplevelser, folk jeg møter, mange rare drømmer og reiser til andre kulturer. Det er så mange forfengelige folk, dem liker jeg å ironisere over, plukke bort jåleriet. Jeg har aldri vært på en golfbane, men kan tenke meg at det er slik som i bildene mine: Her har du ferskingen som har lærerboka med seg. Så er det gjengangeren som spiller lite og prater mye. Han har matchende lue og strømper og prøver å holde stilen. Tilslutt er det far og sønn. Sønnen vet mye mer enn det faren tror, han er en liten luring som stjeler farens lommebok hver torsdag. 

Selvironi er alfa og omega. Å se dumheten i det man driver med.

I 1977 ble det første metalltrykket i norsk grafikkhistorie laget av Jan Baker. Han hadde lenge ønsket en metallisk effekt i litografiene sine. Aluminiumsfolie bulket seg, og da regningen på 100 meter bladgull kom, var dette et uaktuelt materiale. Litt etter litt fant han frem til sin egen oppskrift. Motivet tegnes på lysbordfolie, og det må skjæres film for hånd til pregeplater, én for hver farge. Gullfolie preges først inn i hvert ark, så trykkes tegningen og hver fargeplate. Det kan bli 12 - 14 operasjoner før hvert trykk er ferdig.

Selv om grafikken til Baker er viden kjent over hele landet, er det hans unike, tidkrevende og presise malerier som er i fokus på denne utstillingen.




Eva Dørje-Berg m/familie

Eva Dørje-Berg (f. 1928, Oslo) har blitt 95 år! Hun ga seg med keramikkproduksjon for bare 6 år siden, og hadde da holdt det gående i 72 år. Vi har de siste to årene klart å få tak i nok til en hel liten salgsutstilling i Stikkastua. For anledningen inviterer Eva med seg flere generasjoner i familien: datter Vivi Dørje Didriksen med keramikk og tekstil, sønn Ole Dørje med maleri, barnebarn Simen Dørje med foto og oldebarnet Maximus Emrat Dørje med tegning og grafikk.

Eva bodde på Bygdøy og var datter av Ole Dørje Haug som var konservator på Nasjonalgalleriet. Som 18-åring ville hun bli keramiker og kom inn på kunst- og håndverkskolen. Hun fikk siden jobb som keramikkdekoratør hos KP, Keramisk Produksjon. Der ble hennes dekor en standard de andre fikk beskjed om å kopiere. Faren mente hun måtte lære å dreie skikkelig og ville hun skulle komme seg til Danmark hvor de var flinke med leire. Eva sendte flere brev til selveste Nathalie Krebs før den kjente keramikeren ga etter og tok Eva i lære.

Eva giftet seg med Willy Berg i 1949 og gjorde etternavnet om til Dørje-Berg. Paret endte opp i Sarpsborg hvor Willy fikk stilling på Borregaard og Eva drev keramikkverksted i stor stil. Hennes arbeider ble svært populære og hun hadde flere utstillinger bl.a. i Kunstnerforbundet, og hun solgte fast på Norway Designs i Oslo.

I 1975 sto det å lese i Sarpsborg Arbeiderblad at nå må noe gjøres med restene etter Sanne og Sollie Brug, før alt går i glemmeboken. Familien fattet interesse og to av de få husene som sto igjen etter Nord-Europas største sagbruk ble overtatt, til bolig og keramikkverksted. I 1978 ble den første utstillingen holdt og stedet ble stadig utvidet. Keramikken til Eva var fundamentet og bærebjelken i mange år til det som etter hvert har blitt til Soli Brug Galleri.


Eva Dørje-Berg


Vivi Dørje Didriksen


Ole Dørje


Maximus Emrat Dørje