Nordiske allianser

Åpnes 7. september kl. 13.00 av Norges EU-ambassadør, Rolf Einar Fife, den danske sopranen Sine Bundgaard, den svenske mezzosopranen Kristina Hammarström og den norske barytonen Håvard Stensvold.

I år er det 1000 år siden kong Olav Haraldsson giftet seg med Astrid, datteren til den svenske kongen Olof Skötkonung, i Borg, nå Sarpsborg. Giftemålet fikk avgjørende betydning for forholdet mellom landene i Norden og ga føringer for utviklingen ellers i Europa. I samarbeid med Olavsdagene i Sarpsborg arrangeres utstillingen Nordiske allianser med formål om å skape allianser på tvers av landegrenser, alder, posisjon og uttrykk - og å bygge bro mellom et voksent og et ungt publikum.


NORGE: 
Håkon Bleken /  Martin Schreiner

SVERIGE:
Roj Friberg /  Astrid Sylwan

DANMARK: 
John Kørner /  Camilla West



Varer til og med 22. september. Åpent alle dager kl. 13-18

 

Håkon Bleken 


Fra "Prosessen", kull

Håkon Bleken (f. 1929. Trondheim) er en av våre fremste samtidskunstnere, og har vært en av de mest markante skikkelsene i norsk kunstliv i en mannsalder. Han er representert i sentrale gallerier og museer, og har utført omfattende utsmykningsoppgaver. Han har hatt stor betydning for utviklingen av både maleriet, tegningen og grafikken i Norge. I tillegg har han et stort og engasjert publikum.

Håkon Bleken bor og arbeider i fødebyen Trondheim. Siden debuten i 1951 har Bleken hatt en lang rekke separatutstillinger i landets viktigste gallerier – bl.a. Nasjonalgalleriet og Henie-Onstad Kunstsenter. Likevel ble Bleken refusert av Høstutstillingen hele ni ganger på rad som ung. Hans definitive gjennombrudd som kunstner kom i 1971 med en serie kulltegninger kalt "Fragmenter av et diktatur". Teknikken var nyskapende. Han brukte sjablonger, kulldryss, delvis fiksativ og trekkpapir. Resultatet ble dystopiske stemninger, med hemmeligheter delvis skjult i kullstøvet.

Bleken var festspillutstiller i Bergens Kunstforening i 1978, og i 1991 hadde han retrospektive utstillinger i Kunstnernes Hus i Oslo og i Trondhjems Kunstforening. Den store utstillingen i forbindelse med hans 70-årsdag ble vist i Trondheim Kunstmuseum, Christiansand Kunstforening og Ålesund Kunstforening.

Bleken har også gjort seg sterkt bemerket som illustratør til flere litterære verker: bl.a. har han laget illustrasjoner til Ibsens Hedda Gabler, Dalen Portland av Kjartan Fløgstad, Haugtussa av Arne Garborg, Mysterier av Knut Hamsun og til Babettes Gjestebud av Karen Blixen. Håkon Bleken blir ofte beskrevet som en litterær maler, en som forteller historier i bildene sine, en som har et budskap. Han er også en fremragende og ofte provoserende skribent, med forkjærlighet for den korte og poengterte formulering, aforismen.

Vi har gitt Håkon Bleken et eget hus til denne utstillingen; ett rom med malerier og collager, og ett med kulltegninger, hvorav sentrale innlånte verker som "Prosessen".


Martin Schreiner


"404", Tegning,

Martin Schreiner (f. 1986, Fredrikstad) er en kunstner som siden sin debut på QB Gallery i 2015 har vekket stor interesse. Han lager svært detaljerte tegninger og skaper unike univers der mytiske figurer, historiske- og populærkulturelle referanser og kompliserte abstrakte mønster danner grunnlag for personlige historier.

Schreiner kaller utstillingen sin "Karbonavtrykk og digitale skygger" og beskriver den selv slik:

Som menneske er det fort å gli inn i en slags todelt verden - menneskeverdenen og naturen.At naturen er et slags estetisk og eterisk fenomen, som er fint, men om nødvendig kan erstattes med by eller dyrket mark.

At vi kan kompensere for tapte arter med kloning, at bare fremtiden kommer, med sine magiske ingeniører og forskere skal vi fikse alt fra bunn til topp.

Vi legger vårt håp til fremtiden, så vi ikke må forandre så altfor mye i nåtiden.

Samtidig er så mange av oss blitt så utrolig store. 

Vi er våre egne biografer, og undersøker oss selv til det absurde.

Vi stirrer så nøye på oss selv at det er vanskelig å se verden rundt oss med den oppmerksomheten den fortjener, og vi er avhengige av å gi den.

På hver skjerm vi interagerer med er det en liten metaevolusjon i effekt; nyheter, meninger og underholdning kjemper om sekunder oppmerksomhet.

Den avgjørende faktoren er ofte emosjonell, om artikkelen eller videoen klarer å vekke sterke følelser i oss, er sjansen større for at vi trykker. 

Det som ofte ikke er avgjørende faktorer, er den reelle viktigheten av informasjonen som formidles, eller effekten på samfunnet som helhet.


Roj Friberg


"Mann med arm", voks på papir

Roj Friberg (1934-2016)er en av vår tids mest betydningsfulle svenske, kanskje skandinaviske, kunstnere. I sine yngre dager vekket Fribergs arbeider interesse i Sverige gjennom sitt politiske og protesterende utgangspunkt. Det var noe nytt og annerledes med hans mørke og detaljrike bilder. Han ble kjent for å bruke spesielle lakkblandinger og skrape frem motivene med skarpe gjenstander og tannlegebor. Senere har Friberg utviklet en egen teknikk med voksmaleri på papir. Oppvarmet hvit voks blandes med fargepigment og påføres med pensel.

Å gå inn i Roj Fribergs fantasirom er som å lese Kafka, Beckett eller Canetti. I de apokalyptiske stemningene er det som om en påtale venter, verdener rakner eller en udefinerbar trussel eskalerer. Askegråe knotete figurer er som levende spøkelser fra en hallusinerende feberdrøm.Vi omgås også scener med ansiktsløse middagsgjester eller deltar i kollektive ansamlinger hvor folkemassen blir en mangehodet organisme.

Fra midten av 80-tallet kom mer farger bildene. Det forurolige anslaget er der allikevel, som et slør over de bedervede, borgerlige interiørene og fester seg på de forfalne fasadene hentet fra Praha, Stockholm eller Gøteborg. Den forgiftede undertonen forsterkes fortsatt av referanser til myter, litteratur, film, teater og historiske hendelser - plagsom aktuell.

Roj Friberg har blant annet hatt utstillinger på Edsvik Konsthalli Sverige, Operahuset i Sydney og ved det Svenske Instituttet i Paris. I 2005 ble det i Rackstadmuseet i Arvika arrangert stor utstilling med Roj Friberg og Evdard Munch. Han er innkjøpt av en lang rekke kunstmuseer, blant annet Moderna Museet i Stockholm, Nasjonalmuseet i Sverigeog Nasjonalgalleriet i Finland og Norge.

Det er få som formidler det forfalne, det tapte og det dyriske vakrere enn Roj Friberg. Vi presenterer verk som gir oss smakebiter av det å reise på tvers av tiden, enten til opprinnelsen, til det apokalyptiske eller til det uforklarlige landet midt i mellom.


Astrid Sylwan


"Sökljus" monotypi

Astrid Sylwan, (f. 1970) bor og arbeider i Stockholm. Siden hun ble uteksaminert fra Konstfack i 2005 har hun allerede satt sterke spor etter seg i svensk samtidskunst. Hun har en imponerende utstillingshistorikk, både i Sverige og internasjonalt de seneste 12 år, og er innkjøpt av en rekke betydningsfulle kunstinstitusjoner. De seneste årene har hun også gjort en rekke offentlige utsmykninger, blant annet for den nye Citybanan i Stockholm.

Astrid Sylwans kunstneriske uttrykk er abstrakt og fargesterkt. Relasjonen mellom fargens fysiske kraft og gestenes tilstedeværelse i bildene kommer klart frem i serien Sökljus, 2017, som består av stor-format monotypier med ulike fargekomposisjoner. Flere av disse presenteres på denne utstillingen.

Sylwan forteller at hun har tegnet og malt så lenge hun kan huske, at hun hadde behov for å utrykke seg visuelt. Når hun var 19 år gammel så hun en utstilling med Per Kirkeby på Moderna Mueet i Stockholm. Det var for henne det store øyeblikket. Utstillingen gjorde så sterkt inntrykk på henne at da hun spaserte ut av museet var hun overbevist om at hun skulle bruke resten av livet på å male.

Om maleprosessen sier hun selv: Hvert bilde leder til et annet. Det er alltid noe du mister eller savner i et bilde, som kan brukes i det neste. Det er som en konstant strøm av ideer som må prøves ut. Hver gang jeg starter på et verk har jeg en tanke om hvordan det skal bli. Den tanken må jeg alltid glemme siden bildet ønsker noe annet og jeg må velge å være til stede i akkurat det bildet. Det er en balanse mellom det å stole på den erfaringen jeg har og et helt åpent sinn.


John Kørner


"Escapes the grey", etsning

John Kørner (f. 1967, Århus) er en av Danmarks fremste billedkunstnere innenfor både maleri og grafikk. Han har sin utdannelse fra Det Kongelige Danske Kunstakademi (1992-98) og bor og arbeider i dag i København. Kørner skildrer sin samtid i både maleri og grafikk, han formidler virkelighetens komplekse situasjoner gjennom mer poetiske og klassiske komposisjoner. Kørners arbeider kommuniserer direkte med betrakteren, men uten å gi afor mange fastlåste tolkninger. Ifølge kunstneren selv må vi som betrakter finne vår egen måte å lese bildene på, det er først da man er i dialog med kunstneren og selve kunsten.

Serien Taschqurghan fra 2015, fotogravyr og etsning, refererer seg til byen med samme navn, også kalt Kholm, i den nordlige delen av Afghanistan. Kørner har også tidligere behandlet krigen som tema i sine arbeider, hvor han blant annet skildret danske soldater i Afghanistan, noe som vakte stor debatt i Danmark.  

Kørner mottok Carnegie Art Awards tredje pris i 2008 og Carnegie Art arbeidsstipend i 2000. Han er representert i samlingen til blant andre Tate Gallery, London, UK, The Saatchi Collection, London, UK, Rubell Family Collection, Miami, USA, Aarhus Kunstmuseum, Arken Museum for Kunst, Royal Museum of Fine Arts, København og Herning Museum of Art. Han er nå også aktuell med en stor utstilling på Kunsthal Charlottenborg.

Med lett penselføring og kunstnerisk fingerferdighet utforsker Kørner historiefortellingen. Ved første øyekast kan betrakteren undre seg over den uvanlige blandingen av figurer og elementer som svever omkring dem - linjer i system, ovaler eller steiner i forbandt byggverk. Går man dypere i stemningen vil man forstå at det handler om utfordringer eller dilemmaer, menneskets forhold til de krevende omgivelsene.


Camilla West


"Sunset October" kryp på lerret

Camilla West  (f. 1969) er utdannet ved Det Fynske Kunstakademi 1991-97.

I Camilla Wests univers handler det om det store,  men det er vist ved hjelp av små virkemidler. De markante strekene er nesten en provokasjon, så få og enkle er de. Men de beveger. De rommer en kraft av farger som får en til å se. Og merke.


Det er abstrakt og det er gjenkjennelig. En linje, og så er det en horisont. En prikk og stjernene lyser opp, så landskapet, som ellers ligger i totalt mørke, anes. Det er det store, det vakre og foruroligende, vist i sin enkelhet. Camilla Wests verk ligner noe som er laget i én bevegelse. Hurtig. Og uhyre sikkert. Det ligger mange timer bak hver eneste strek på lerretet selv om den enkelte strek kun er på vei i brøkdelen av et sekund.

 
Hun har ofte blitt sammenlignet med Edward Weie fra den danske kunsthistorien. Weie var opptatt av fargens klang og av å få en dypere forståelse av fargens uttrykksmuligheter. Derfor er sammenligningen nærliggende med den farge og kraft som ses hos Camilla West.

 
Camilla Wests verk er både klassiske og hypermoderne, fanget som de er i et glimt. Og vi lærer å se det som hun har sett. Man kunne våge å kalle det for moderne ekspresjonistisk impresjonisme.


Fyn er som regel utgangspunktet for de stedene Camilla West skildrer, og man kjenner stedene hvor verkene ble til selv om man aldri har vært der. Man føler seg hjemme i dem. Landskapet hos Camilla West er alltid mer enn konkrete steder. De finnes også som steder inne i sinnet, som landskapsmalerier av et menneskesinn. Som et kart over sinnet og dets bevegelser. Og ofte er det det melankolske sinnet, med de dype og rene fargene hun viser oss. Den nordiske melankolien, som elsker lyset mens den sitter i skumringen. Hennes verk er sinnsbilder eller stemningsbilder som i sin fargekraft viser oss en landskapelig idyll og ro, men samtidig også viser naturens sterke krefter som lurer under det hele.  
    



Soli Brug, tidligere Nord-Europas største sagbruk, ca. 50 min. syd for Oslo.
E6, avkjøring nr. 9 (grense Sarpsborg/Råde). Tlf. 91 63 55 60 / 97 07 55 20

www.soli-brug.no